Hvorfor

Hvorfor må vi være noen? Når vi ikke vet hvem vi vil være. Hvorfor må vi finne oss selv? Når vi ikke vet hvor vi skal lete. Hvem er vi? Ingen vet.

Jeg synes det er rart at sjelen forblir den samme hele livet, fra barn til voksen. Vi hører den samme stemmen hver dag, den stemmen vi kjenner best, som vi ikke kan verken forklare eller etterlikne. Er det oss selv eller er det sjelen som hvisker? Vi går i gjennom et langt liv, med et godt kjennskap til denne stemmen som hvisker innenfra. Hvem er det som visker? Er det personen vi er eller personen vi vil være. Hvem vil vi egentlig være?

Et godt menneske? Finnes det egentlig et godt menneske, finnes det egentlig et ondt menneske? Nei. Jeg tror ikke det. Mennesker er dumme, sympatiske og egoistiske på samme tid. Vi gjør ting som metter egoet, handlinger som fremstiller hvem vi vil være utenpå. Mange gode mennesker gjør fæle handlinger, som ikke kan forandres, som alltid vil være svidd i sjelen.

Mennesker er desperate vesner innebygd med masse følelser, som vi sjeldent kan kontrollere. Noen mennesker takler disse følelsene dårligere enn andre, men det betyr ikke at disse menneskene er onde? Jeg tror alle er født med et blankt ark, ut i fra oppvekst, miljø og ren tilfeldighet blir arket farget i lyse og mørke toner. Noen har mørkere farger enn andre. Det er urettferdig. Vi dømmer hverandre i ren uvitenhet om hva som foregår i hverandres hoder og hvilken stemme som hvisker dem langt innenfra.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s