Blogging har blitt blæh

blogg
blog (blɔg)
substantiv maskulin

blanding av dagbok og logg som publiseres på internett

 
Jeg savner å lese en blogg med et ekte innhold. Jeg savner å lese tekster som får meg til å føle noe. Konseptet med blogging har i mine øyne forfalt. Det har blitt en arena der markedsføring går før tanker, følelser og tekster med mening. Det får oss ikke til å føle oss annet enn grønne av misunnelse.

Når jeg scroller ned blogg.no ser jeg blekne paradise-deltagere som i et desperat forsøk prøver å vise sin fargelagte hverdag, som består av vippe extensions og buttlifts. Mamma-bloggere som vil fremstå som gode foreldre, men også vise den utfordrende delen av å være forelder. Alle kopierer hverandre, i kampen om å være på topplista.

De få bloggerne jeg faktisk setter pris på er de journalistene som forteller sterke historier, og drøfter tematikken om verden rundt oss. Utenfor kroppspress-boblen. De poster virkelige historier. Ironisk sett står bloggerne på tv’n. Men disse mer meningsfylte bloggene er sjelden vare.

Før var blogg-konseptet en dagbok som ble lagt ut på nett, der man kunne skrive ned følelser, tanker og meninger elektronisk. Men nå, i 2017 er blogg både en drømmejobb, en pengemaskin og utseende-basert plattform. Har du ikke kul stil, eller er spesielt pen? Da har du ingenting der å gjøre. Samme faen hva du skriver, så lenge du ser stram og fin ut på bildene.
Hele blogg-konseptet handler per dags dato om å selge seg selv. Det handler om å vise hele verden hvor perfekt en selv er. Det handler om å vise andre at de er flotte, fine forbilder.

De forteller om depresjonen de hadde i 2011, for å poengtere at de faktisk er mennesker. Altså ikke laget av plastikk. De forteller at de har komplekser med kroppen. Likevel legger de ved bilder med en naken kropp. Bare for å poengtere at de har det bedre nå. 

En av de store grunnene til at jeg byttet blogg-plattform er nettopp pågrunn av dette. Blogg.no er ikke min greie. Jeg har veldig lite å bidra i den bransjen. Fordi livet mitt er ikke perfekt. Jeg har ikke behov for å fremstille livet mitt på en slik måte som er uoppnåelig for alle andre.

Grunnen til at jeg blogger er fordi jeg elsker å skrive. Det er en flott måte å uttrykke seg på og få andre engasjert i tanker. Blogging er en fin ting, det er bare synd hele konseptet har blitt misbrukt av PR-kåte mennesker.

me,me,me.jpg

Peace

Skilsmisse for hele familien

Er det en ting jeg er ekstremt takknemlig over, er det at mamma og pappa er venner den dag i dag selv om de skilte seg da jeg var ganske liten. 

Skilsmisser er veldig tøft for hele familien. Selv har jeg opplevd en for ganske lenge siden, så tiden har leget mine sår. Generelt så er det en tøff ting, spesielt for barn som rammes av det mest. For et barns ønske er jo at foreldrene skal være sammen til evig tid, men i dagens samfunn er det ganske vanlig med skilsmisse. Noe som er veldig synd.

Heldigvis var jeg personlig veldig skånet fra det hele, jeg opplevde sjeldent krangling eller store konflikter. Det hele skjedde ganske så fredfullt. I starten så feiret de jul sammen for å samle hele familien, hele bunchen dro faktisk til syden en kort stund etter. De har god kontakt nå idag, og det gjør det så mye lettere for hele familien, men spesielt for oss barna.

Dessverre så fins det verre tilfeller enn det jeg har opplevd, for en skillsmisse i seg selv er ganske så tøft, men hvis foreldre ikke kommuniserer eller er på talefot er det ganske så fælt for et lite barn som sitter med en fot på hver side. For noen ganger får barnet følelsen av å velge side, de må velge hvem de vil være mest til, mamma eller pappa?

Jeg kan kjenne igjen følelsen, for det skal jo ikke være slik at man må velge hvem man skal bo til. Ansvaret til foreldre er jo 50/50, det er det nærmeste man har og at man skal velge en er litt absurd.  Det burde ikke gjøres på denne måten. For et barn skal ikke velge part, det er jo foreldrenes ansvar å fordele hele ansvaret.

familyphoto