reisefeber

Gjett hvor jeg skal dra på i morgen. Jeg skal til India. Ja, jeg er litt gæren. Helt til nå har jeg vært ganske kul til selve turen, men når jeg hadde et så lite avskjedstreff i går slo det meg som ei kald bøtte med vann. Dette er siste natt i den gode svære sengen min. Dette er min siste dusj hjemme. Dette er mitt siste norske måltid på en god stund.

For deg som er lite oppdatert så skal jeg dra på mitt livs største reise nå på Lørdag. Jeg skal backpacke i gjennom Sørøst Asia. Første destinasjon er India, deretter Thailand, Laos, Vietnam og Kambodsja. Dette er noe jeg har drømt om veldig lenge, og min reiselyst har vokst ufattelig de siste årene. Endelig skal jeg besøke min drømmedestinasjon India. Jeg elsker kultur og jeg elsker å utforske. I tillegg har jeg med meg min bestevenn som reisefølge, bedre kan det ikke bli tenker jeg.

Hvor denne reisen fører meg, det vet jeg ikke. Reisefeberen har ankommet og jeg sitter med ganske heftige nerver. Det fins ikke ett snev i meg som angrer på noe, jeg er bare veldig spent. Jeg har aldri satt beina mine i Asia. Et kontinent som er svært ulikt Europa, så jeg er veldig forberedt på litt av et kultursjokk, men jeg er klar!!!!!

Hvis dere vil følge med på reisen så kan dere adde meg på sosiale medier, der vil jeg oppdatere så mye jeg kan.

 


Snapchat
: mariafa
Instagram: Vizuella og mariaaunmo

Jeg skal elske livet mitt før jeg finner deg.

Jeg har sett etter deg over alt. I folkemengder. Når jeg drar på byen. Når jeg handler på butikken. Når jeg kjører til jobb. Hver gang en person passerer meg, håper jeg det er deg.

Når jeg gråter tenker jeg på deg. Hver gang jeg føler meg opprømt så vil jeg dele det med deg. Hver gang jeg stirrer inn i veggen alene på rommet, skulle jeg ønske du satt ved siden av meg. Men det gjør du ikke. Jeg ser deg ikke. Det er ikke sikkert jeg vet hvem du er. Hvis jeg vet det, så har jeg ikke sett deg. Jeg har ikke sett at du hører hjemme hos meg.

Jeg føler på presset. Jeg føler det mangler noe. Jeg tror jeg mangler deg.

Først vil jeg leve litt. Jeg vil le av meg selv. Jeg vil akseptere meg selv. Utforske meg selv. På egenhånd. Uten deg. Jeg vil kjenne på en glede som kommer fra meg. Derfor vil jeg vente litt med å møte deg. Det er mange ting jeg må sette på plass først. For når jeg finner deg, vil jeg ikke ha tid til det. Da vil jeg være med deg. Le med deg. Utforske verden med deg. Alle de fine opplevelsene med deg.

Jeg gleder meg til å finne deg. Jeg må bare finne meg selv først. 

Blogging har blitt blæh

blogg
blog (blɔg)
substantiv maskulin

blanding av dagbok og logg som publiseres på internett

 
Jeg savner å lese en blogg med et ekte innhold. Jeg savner å lese tekster som får meg til å føle noe. Konseptet med blogging har i mine øyne forfalt. Det har blitt en arena der markedsføring går før tanker, følelser og tekster med mening. Det får oss ikke til å føle oss annet enn grønne av misunnelse.

Når jeg scroller ned blogg.no ser jeg blekne paradise-deltagere som i et desperat forsøk prøver å vise sin fargelagte hverdag, som består av vippe extensions og buttlifts. Mamma-bloggere som vil fremstå som gode foreldre, men også vise den utfordrende delen av å være forelder. Alle kopierer hverandre, i kampen om å være på topplista.

De få bloggerne jeg faktisk setter pris på er de journalistene som forteller sterke historier, og drøfter tematikken om verden rundt oss. Utenfor kroppspress-boblen. De poster virkelige historier. Ironisk sett står bloggerne på tv’n. Men disse mer meningsfylte bloggene er sjelden vare.

Før var blogg-konseptet en dagbok som ble lagt ut på nett, der man kunne skrive ned følelser, tanker og meninger elektronisk. Men nå, i 2017 er blogg både en drømmejobb, en pengemaskin og utseende-basert plattform. Har du ikke kul stil, eller er spesielt pen? Da har du ingenting der å gjøre. Samme faen hva du skriver, så lenge du ser stram og fin ut på bildene.
Hele blogg-konseptet handler per dags dato om å selge seg selv. Det handler om å vise hele verden hvor perfekt en selv er. Det handler om å vise andre at de er flotte, fine forbilder.

De forteller om depresjonen de hadde i 2011, for å poengtere at de faktisk er mennesker. Altså ikke laget av plastikk. De forteller at de har komplekser med kroppen. Likevel legger de ved bilder med en naken kropp. Bare for å poengtere at de har det bedre nå. 

En av de store grunnene til at jeg byttet blogg-plattform er nettopp pågrunn av dette. Blogg.no er ikke min greie. Jeg har veldig lite å bidra i den bransjen. Fordi livet mitt er ikke perfekt. Jeg har ikke behov for å fremstille livet mitt på en slik måte som er uoppnåelig for alle andre.

Grunnen til at jeg blogger er fordi jeg elsker å skrive. Det er en flott måte å uttrykke seg på og få andre engasjert i tanker. Blogging er en fin ting, det er bare synd hele konseptet har blitt misbrukt av PR-kåte mennesker.

me,me,me.jpg

Peace

«Jeg skal blogge og ta masse bilder»

Jeg har vært veldig avslappet når det kommer til å ta bilder og dele ting fra reisen til Spania.  Det har ikke blitt lagt ut så mye på sosiale medier, men det finnes flere grunner til det. Først og fremst, jeg har ikke hatt behov for det. Å dele alt og å ta bilder av alt, blogge om alt. Noen ting holder det med å være tilstede, i stedet for at alt skal ligge ute på internettet. Se for dere i fremtiden, når vi skal fortelle våre barnebarn historier. Vi sender dem bare en link til et blogg arkiv fra 2016, ikke noe stress, trenger ikke å ha en samtale engang. Det blir veldig trist.

Samtidig er jeg veldig fan av blogging, nettopp fordi man kan gå tilbake i tid for å mimre, se på bilder eller se hva man gjorde på den tiden. Men, for meg så har jeg fokusert på å ha det gøy og ikke tatt bilder av alt. Det samme gjelder med denne julen, jeg ville huske denne julen godt, siden jeg kom hjem fra Spania og det skulle bli så bra. Jeg skulle ta masse bilder, blogge og alt det der. Men.. Har jeg blogget om julen enda? Nei, jeg har faktisk ikke hatt tid til å tenke på det, jeg har kost meg så mye at jeg har glemt å hente kameraet for å ta bilde. Selvfølgelig angrer jeg på de fine øyeblikkene som kunne ha blitt foreviget, men likevel… Jeg har de i minnet, og det er faktisk nok. Presset om å vise alt og alle hva man gjør til enhver tid har gått over streken. Det finnes for lite øyeblikk der alle er tilstede, for en annen person skal alltid ta frem mobilen for å ta bilde eller filme hele greia. Ikke noe skal gå tapt. Det er litt trist.

15784715_10207397063756319_1544337071_o

2017.

Mine nyttårsforsetter for 2017.

Jeg skal

   smile mer.
   være mer omtenksom.
   le masse.
   være mer spontan.
   leve i øyeblikket.
   gjøre noe godt for andre.
   stole på meg selv.

2017 skal bli et fargerikt år. Fremtiden skal bli fargerik, ikke bare 2017. Jeg liker nyttårsforsetter, fordi jeg liker å sette meg mål og planlegge. Men hvorfor skal vi ta år for år, når tiden er nå?  På min liste står det ting som jeg skal starte med allerede nå, i 2016. Om 11 måneder har tiden løpt forbi. Mange hendelser har skjedd, det er umulig for oss å vite hva vi føler 15. April neste år. Det er dette øyeblikket som er viktig, og dette øyeblikket som virkelig teller, for i dette øyeblikket har vi kontrollen. Hvert minutt er et nytt øyeblikk. Disse tankene hører kanskje hjemme der sjelen ble født, men det er en viktig mening bak dette. Vil du ha et bra år kan du starte allerede nå.

a new part of me on my body

21.13

Jeg har lyst til å presentere den nye tatoveringen min, fordi den betyr veldig mye for meg. Mangle tenker vel at jeg tok den fordi tatoveringer er in og mainstream i 2016. Heldigvis for min del finnes det en dypere mening bak den. Tatoveringer for meg er kunst, det er kunst jeg skal ha livet ut. Jeg svir ikke hva som helst inn i huden, jeg sitter ikke i nesten to timer med en nål med flere tusen volt i seg, for å please andre eller for å passe inn. Dette gjør jeg for å uttrykke meg. Jeg har et visuelt syn på livet. Jeg uttrykker meg i gjennom kunst. Derfor betyr tatoveringene mine mye for meg, det finnes en viss sårbarhet i dem. Deler av meg er symbolet bak dem. Det er derfor jeg elsker å ta bilder. Skildre tanker. For å uttrykke meg. Jeg har ikke en høy stemme, men gjennom det visuelle får jeg uttrykt meg akkurat som jeg vil.

Min første tatovering har jeg allerede skrevet om på bloggen. Derfor er dette innlegget dedikert til min nye. Min nye tatovering er en hånd med et øye midt i, som også kalles hamsa. Hånden er et tegn på beskyttelse som også representerer velsignelse, makt og styrke, og er sett på som mektig for å avlede the evil eye. (De onde) 
Symbolet brukes i islam og jødedommen, og er mest kjent for å beskytte eieren fra de onde og skal bringe lykke til den som eieren den. Symbolikken er meget vakker og jeg føler den  beskriver meg som person og hvilket syn jeg har på verden. Jeg er en spirituell person, derfor er symbolikk en viktig del i de tingene jeg gjør.

Min personlige tolkning av tatoveringen er at hånden har 5 fingre, som hver representerer noe: 1: Modighet, 2: Indre ro, 3: selvtillit, 4: beskyttelse og 5: veiledning. Disse punktene er viktige påminnelser i livet mitt, og at jeg har hellet med meg. Plasseringen av tatoveringen er også en viktig del, i nakken, som med andre ord betyr at jeg har «øyne i nakken». Ingen kan kødde med meg, og det er en slags beskyttelse mot det onde og mennesker som sprer dårlig innflytelse. Den viser til at jeg alltid skal være selvstendig, ansvarlig og ikke la meg lure av folk som vil utnytte meg.

15271169_10207176136593278_318720392_o

Hvorfor

Hvorfor må vi være noen? Når vi ikke vet hvem vi vil være. Hvorfor må vi finne oss selv? Når vi ikke vet hvor vi skal lete. Hvem er vi? Ingen vet.

Jeg synes det er rart at sjelen forblir den samme hele livet, fra barn til voksen. Vi hører den samme stemmen hver dag, den stemmen vi kjenner best, som vi ikke kan verken forklare eller etterlikne. Er det oss selv eller er det sjelen som hvisker? Vi går i gjennom et langt liv, med et godt kjennskap til denne stemmen som hvisker innenfra. Hvem er det som visker? Er det personen vi er eller personen vi vil være. Hvem vil vi egentlig være?

Et godt menneske? Finnes det egentlig et godt menneske, finnes det egentlig et ondt menneske? Nei. Jeg tror ikke det. Mennesker er dumme, sympatiske og egoistiske på samme tid. Vi gjør ting som metter egoet, handlinger som fremstiller hvem vi vil være utenpå. Mange gode mennesker gjør fæle handlinger, som ikke kan forandres, som alltid vil være svidd i sjelen.

Mennesker er desperate vesner innebygd med masse følelser, som vi sjeldent kan kontrollere. Noen mennesker takler disse følelsene dårligere enn andre, men det betyr ikke at disse menneskene er onde? Jeg tror alle er født med et blankt ark, ut i fra oppvekst, miljø og ren tilfeldighet blir arket farget i lyse og mørke toner. Noen har mørkere farger enn andre. Det er urettferdig. Vi dømmer hverandre i ren uvitenhet om hva som foregår i hverandres hoder og hvilken stemme som hvisker dem langt innenfra.

«Gleder meg til å bli voksen»

Helt siden barndommen har jeg lengtet etter å bli voksen. For da ville ting falle på plass, da kunne friheten komme. Det er noe med å være ung altså. Drømmene og håpet man har. Jeg vet selv hvordan det er å være 16 år, og på den tiden lengtet jeg etter å være 20 år.

Hvis jeg skal se tilbake på når jeg var 16, så husker jeg følelsen av å ikke bli tatt seriøst, fordi man bare er «16 år». Alderen blir liksom en hindring, man får ikke lov til å være smart eller ha andre tanker om ting. For når man er 16 år, så vet man ikke bedre. Du er for ung. Det trenger jo ikke alltid å stemme, selv om mangelen på erfaring og opplevelser ligge tilstede. Det er bare det at når man er ung, så er man i en sårbar fase. Alt er nytt og man vil stå på egne bein, men samtidig ikke være ensom. Presset av å være perfekt, bare det å være noe er viktig.

Jeg føler at tiden vi lever i nå blir glemt, fordi man lengter så etter å bli eldre og bedre. Men det trenger ikke nødvendigvis å bli bedre. For ungdomstiden er på godt og vondt den beste tiden i livet. Man ser nytt på livet, og man har drømmer og håp. Det er ting som ikke må fortrenges. I tillegg så tar følelsene overhånd, feil og samværet med andre mennesker blir så sårbart. Vennskap er viktig, og man former seg som et menneske. En viktig fase.

Jeg tenker på alle som har startet første året på videregående. For en tid dere har i vente, så mye dere skal i gjennom. Dette er en påminning til alle dere som gleder dere til å bli eldre; alder er bare et tall. Tenk på at dette er tiden der dere har muligheten til å ta dumme valg, gjøre noe helt crazy, lære av deres feil, bli sveket, tilgi osv. Dere kommer til å innse hva ekte vennskap innebærer, og dere kommer til å kjenne på følelsen av svik. Ikke ta denne tiden for gitt, gjør det beste ut av her og nå. Voksenlivet vil komme før dere vet ordet av det. Som voksen så er det tiden som ung som vil huskes og savnes. Så NYT å være ung, dum og deilig.

Dette gjelder på likt nivå med min egen aldersgruppe, jeg er jo ikke 40 liksom. Det er bare noe jeg har tenkt på. Hvis jeg skulle vært 16 år igjen, så ville jeg har gjort såå mye mer ut av det. På papiret er jo jeg en voksen kvinne nå, om jeg føler meg som en er en annen sak.

 

 

«Jeg er deppa, men vet ikke hvorfor!»

Alle har følt på den tunge følelsen av å være litt nedfor, uten at man trenger å ha en spesifikk grunn for det. Det er noen gang at man mister motivasjonen og har veldig lite overskudd. Det trenger ikke å bety at man er trist eller deprimert. Men, jeg vil si at det finnes alltid en grunn for det. Kanskje ikke grunnen er at du er deppa, men det finnes mange andre faktorer som gjør at man mister motet midt i hverdagen.

Jeg skal ærlig innrømme at denne uken etter påskeferien har vært veldig tøff, har konstant vært trøtt, ikke noe overskudd, ingenting hjalp for å få meg i bedre humør. Jeg hadde jo ikke en grunn for å være nedfor, det har jo ikke skjedd noe heller. Jeg har noen små tips som kan hjelpe deg for å snu denne «syklusen».

bilde1

DET ER LOV Å VÆRE TRIST OG LEI
Først og fremst når man er midt i en tung periode, så er det viktig å slippe alle følelsene ut. La deg selv være trist, gråt og skyld på alt som er feil med verden. Det hjelper ikke å holde disse tunge følelsene inne, la deg selv gråte eller banne. Hva som hjelper for deg! Nøkkelen er å ikke la det pågå for lenge, sett deg et mål om at om 1-2 dager skal du ha en bedre dag.

TENK OVER HVEM DU OMGÅS MED
Hvis man omgåes med personer med negative holdninger og konstant dårlig humør, er det klart at man blir påvirket av dette. Tenk over hvordan din vennekrets oppfører seg mot deg, trekker de deg ned eller opp? Hvis de trekker deg ned, kanskje på tide å bytte dem ut? Livet er for kort til å bruke tid på negative mennesker.

SØVN OG KOSTHOLD
Vi tar søvn og kosthold litt for gitt. Søvnsyklusen påvirker oss mennesker i stor grad, går du over lengre tid med underskudd på søvn kan det gå utover konsentrasjonen og man blir veldig dårlig opplagt som fører til negativ energi og dårlig humør. Får du nok søvn om nettene får du det bedre på dagen også. Selv merker jeg stor forskjell på de dagene jeg sover for lite og de dagene jeg sover normalt. Det samme med kosthold og vanninntaket. Det er viktig å drikke nok vann om dagen, man blir faktisk mer opplagt. Hvis du konstant går på burger king i matpausen, så vil kroppen din snart si STOPP.

ER DU UTBRENT?
Hvis man er konstant høyt oppe, er med mennesker hele dagen, aktiviteter hver dag etter skolen og i tillegg masse lekser samt prestasjonsangst, så vil kroppen snart si nok. Det er viktig med hvile og alenetid for å hente seg selv inn igjen. Det er ganske typisk hvis man er høyt oppe en periode at man til slutt havner på bunnen, så tenker de: «Jeg er deppa uten grunn!» Da er du nok utbrent….. HVIL!
FYSISK AKTIVITET
Dette er kanskje noe av det viktigste av alt. Vær i aktivitet hvertfall en time om dagen, enten det er å gå til skolen, på butikken eller en tur i skogen. Fysisk aktivitet er viktig, kroppen har et stort behov for å bruke mye energi som fører til masse overskudd. Sitter du inne på et mørkt rom hele dagen, da må du vurdere å søke etter dagslys og lufte tankene litt.

VARIER HVERDAGSRUTINENE
Hvis man konstant gjør det samme hver dag og hver uke er det naturlig å bli litt lei. Derfor er det litt viktig med en liten forandring i ny og ned. Enten det er å skaffe en ny hobby eller at du bytter ut banan med eple. Små forandringer er ofte de beste!

Så hvis du sitter med en følelse av at livet er meningsløst så kan jeg med hånden på hjertet si at jeg føler med deg, men det er lov å føle og det er naturlig å ha små perioder der ting er litt dritt.

TYPISKE TATOVERING SPØRSMÅL

Vi med tatoveringer kan alltids bli enige om at vi mottar veldig mange spørsmål. Disse spørsmålene skal jeg samle opp her og svare på dem. Hvis du er en av de som vurderer å ta tatovering kan disse svarene gjøre det lettere for deg å avgjøre om det er det riktige for deg.  Vi kan kalle det en tattoo-tag!

Gjorde det vondt?
Et spørsmål som går igjen , og jeg skjønner mange lurer på det. Spesielt når man ikke har følt på den type smerte før. Trust me, jeg var en av de som spurte om det.
For min del så var det ikke så veldig vondt. Det kommer an på plasseringen og størrelsen. Jeg tok min på et sted der huden er tykk. Det er verre med steder der beinene er godt markert og huden tynn. Det kommer også an på hvor stor den er, dermed hvor lang tid det tar å tatovere den. På min brukte jeg kanskje en og en halv time. Så det siste kvarteret var det veldig numment og sårt noe som gjorde at det ble vondt. Skal du ta en liten en så gjør det ikke så vondt. Husk også at smerten sitter mest i hodet. Du blir nok overrasket!

Hvor lang tid tok det?
Jeg svarte på det spørsmålet ovenfor, men det tok en og en halv time. Selve prosessen tok lengre tid, jeg brukte kanskje et halvt år på å bestemme meg for hva jeg skulle tatovere. Det var veldig viktig for meg å tenke grundig i gjennom det, for man kan jo aldri være sikker på om man endrer mening senere i livet. Men jeg var ganske sikker på hvilken type tatovering jeg skulle ta, så valget var i grunnen ikke så vanskelig.

Hvor tok du den og hvor mye kostet den?
På Onkel Henrys i Trondheim, den kostet 4000 kr. All I can say: VERD DET!

Hva symboliserer den?
Det mest typiske spørsmålet, hva betyr den?
Jeg synes det er koselig at folk spør om det, siden den symboliserer jo faktisk noe som betyr veldig mye for meg, så jeg synes det er gøy. Det er jo ikke alle som har en mening bak tatoveringene sine heller. Men jeg er veldig glad i min tatovering, så jeg har en symbolikk bak den.

Hovedsakelig så kalles den Mandala. Det er et sanskrit og betyr «krets», «sirkel». Det er et hellig geometrisk mønster innenfor hinduismen og buddhismen. Den er veldig inspirert av lotus blomsten. Man kan tolke den forskjellig, men i buddhismen så symboliserer det meditasjon og selvutvikling. (Har gjort grundig research ser du). For meg er symbolikken veldig lik. Indre ro og påminnelsen på at jeg utvikler meg til å bli en bedre person hver dag. Den viser litt av min eksotiske og kulturiske side, de som kjenner meg sier gjerne at den er «typisk meg». Den symboliserer mitt liv, og meg som person.


Kommer du til å angre?
Enkelt og greit. Nei. Den betyr såpass mye for meg, i tillegg til at den er veldig tidløs. Den kan aldri gå ut på dato, og den symbolikken den har med seg gjør at jeg elsker den mer for hver dag. Jeg er faktisk helt sikker på at når jeg er 40 år vil jeg være like stolt av den som jeg er den dag i dag.

Hva skjer når du skal gifte deg og ha på deg brudekjole?
Helst de konservative og eldre spør dette spørsmålet. Vell, jeg kommer til å ha på brudekjole og tatoveringen vil være synlig. Den blir nok bare et fint accessory.

Tenk når du blir 80 år, hvordan kommer den til å se ut da?
Da spør jeg tilbake. Hvordan kommer DU til å se ut som 80 åring, enkelt og greit skrukkete og grå. Tatoveringen kommer nok til å være skrukkete og blå. Men siden resten av kroppen min blir det så blir nok ikke det en så stor sak. Den kommer til å gi meg gode minner som jeg kan tenke på når jeg inntar plassen på gamlehjemmet.

Vil du ta flere?
Jeg er veldig usikker. Mest sannsynlig, nei. I hvertfall ikke i nærmeste fremtid med tanke på hvor dyrt det faktisk er. Jeg har heller ingen aning på hva jeg skal ha som nummer to, kommer ikke til å ta en bare for å ta en. Så vi får se om det blir flere. Ikke enda.

Tips til de som skal ta tatovering?
Mitt største tips er: vær helt sikker på at det er den du vil ta. Det er lurt å velge noe som er tidløst og betydningsfullt.  Ikke  ta noe som er «in» nå. Da vil du mest sannsynlig gå lei av den og angre om noen år. Finn eksempel på tatoveringen du vil ta, ha den som bakgrunn på mobilen i tre måneder. Se på den hver dag og sjekk om du blir lei til slutt.